|
|
|
|
I lengere tid, flere år, har jeg forundret meg over at gen. major Erichsen og hans soldater av London-regjeringen ikke ble nektet avreise fra Sverige etter kapitulasjonen. Kongen og regjeringen skulle jo etter flukten fra Tromsø fortsette krigen fra et annet land. Svar på mine grublerier har jeg ikke funnet før jeg ved granskinger i Forsvarets Krigshistoriske arkiv fant kopier av et telegram fra Legasjonen i Stockholm til London og det svar London-regjeringen sender Legasjonen. Gen. maj. Erichsens sendte den 20. juni 1940 brev til legasjonen. Brevet inneholder blant annet følgende: Etter pressemeldinger synes det nå å være blitt et resultat av forhandlingene mellom de svenske og norske myndigheter om et grunnlag for hjemsendelse av norske militære i Sverige. Etter min mening kan saken dermed ikke ansees avgjort. Etter kapitulasjonen i Nord-Norge eksisterer bare én norsk militærstyrke som kan organiseres, utrustes og væpnes på kort tid, nemlig de 4 ─ 5.000 menn som er internert i Sverige. Brevet endte i et telegram, avsendt Stockholm i slutten av juni 1940, fra legasjonen til London-regjeringen, dette telegrammet lyder: I spørsmål om de norske soldater som er internert i sverige skal sendes tilbake til Norge ønsker general Erichsen meddelt Regjeringens standpunkt. De 4-5.000 norske soldater som er internert her, utgjør etter kapitulasjonen i Nord-Norge den enste norske militære styrke som i tilfelle på kort tid kan organiseres og væpnes. Generalen har ikke noen formening om hvorvidt der fremdeles finnes mulighet for at Tyskland taper, men under forutsetning av en sådan mulighet mener generalen det er nærmest uforsvarlig å oppløse denne eneste norske militære styrke, som ville kunne gi befolkningen beskyttelse under evakueringen av de tyske styrker når disse oppløses. En uke etter at telegrammet var sendt mottok legasjonen svar. Dette lyder: Kopi av telegrammet fra London ble sendt Militærattachéen i Helsinki. Disse dokumenter kan studeres i riksarkivet. De er å finne i Forsvarets Krigshistoriske arkiv kjennetegn II-C-11-11 boks 2. Hva er det vi kan lese av telegrammet fra London? Regjeringen ønsket ikke å fortsette krigen. De kunne heller ikke fortsette den - general Ruge hadde kapitulert på vegne av regjeringen! Det andre vi kan lese er at Regjeringen er usikker på om den noen gang vil kunne komme tilbake til Norge: "Vi bør ha med oss våpen hvis vi kommer tilbake til Norge med tropper." Sett i relasjon til de hårdnakkede påstander om at krigen fortsatte fra England er det forbløffende at Regjeringen ikke forlangte at i de minste offiserene, men også soldatene kom over til England sommeren 1940. En militærstyrke på 4-5.000 mann ville ha betydd noe for en Regjering som ønsket å delta aktivt i krigen. Dessuten kunne de internerte soldatene og offiserene vært brukt i de engelske styrkene. England hadde ikke for mange soldater til at de hadde råd til å avstå så mange som det antallet regjeringen kunne tilby. Nei, sannheten er den at regjeringen visste at deltagelse i krigen for Norge var over i og med kapitulasjonen i Trondheim 10. juni 1940. Regjeringens forhold til den engelske regjering var ikke så god at den, Regjeringen, ønsket å ofre norske liv for en tapt sak. Regjeringens svar på gen. maj. Erichsens henvendelse kan bare tolkes som svar fra en slagen politisk ledelse som vet at dens dager er talte. Det som slår meg mest er at ingen norske historikere har offentliggjort disse dokumentene tidligere. Dokumentene har vært kjent og tilgjengelige lenge, hvorfor har historikerne sviktet sine oppgaver med å informere? Har de ikke våget av frykt for sitt levebrød? Er sannheten blitt så dyrekjøpt i vårt land at den må undertrykkes for at forskere skal få sitt innkomme? Hvis dette er tilfelle må vi stille spørsmål ved den trykkefrihet landet fikk etter at mange av dets politikere hadde oppholdt seg på de britiske øyer og i det store USA!
|